Appell; Vi er STERKERE SAMMEN 🙏❤️

08.01.2020 holdt jeg en appell om forebyggende psykisk helse på torget i Tromsø;

Mennesker trenger hverandre. Vi trenger et fellesskap og vi trenger tilhørighet og samhørighet. Vi trenger å få være oss selv med alt vi er. Vi trenger å være modig, og vi trenger å tørre. Vi trenger å snakke om de vanskelige utfordringene i livet, om meningen med livet, om identitet, nærhet, intimitet, seksualitet, avvisning, tap, sorger, tabber, og hvem vi er bak fasaden og vårt indre liv. Vi trenger hverandre, vi trenger empati, og vi trenger å møte hverandre og livet med ærbødighet.

Som terapeut, venn, medmenneske og etterlatt er det spesielt ei setning jeg har blitt møtt med i samtalene og relasjonene med andre. Dette er: ”Dette har jeg aldri snakket med noen om. Ingen vet dette om meg, og jeg ønsker ikke at noen skal få vite dette om meg. Verken kjæreste, barn, foreldre eller venner». Mennesker bærer på mye, og de utfordrende opplevelsene, tapene, skuffelsene, avvisningen og selvmordstankene tør vi ofte ikke å dele med verken våre nære eller andre. Vi tør ofte ikke å kjenne på de negative følelsene, og vi tør ofte ikke å snakke om de. Liv og død tematikk er ofte skremmende for de fleste av oss.

Mennesker er emosjonelle og relasjonelle skapninger. Vi trenger å forstå våre emosjoner og vi trenger å være emosjonelt tilgjengelig for oss selv og hverandre. Vårt emosjonelle språk handler om tilstedeværelse og det å se hverandre i øynene. Det handler om å ta på hverandre og være nær. Det handler om å omfavne. Det handler om å berører hverandre og det handle om å være åpen. Kjærlighetsspråket vårt handler om aksept, inkludering, raushet, ansvar, tillit, medmenneskelighet, åpenhet, omsorg og nestkjærlighet.

Dessverre leve janteloven fortsatt i vårt snevre samfunn. Flere og flere sliter med psykiske utfordringer i dag. Selvmordstanker og psykiske utfordringer kan sees som et uttrykk for et mer og mer snevert samfunn. Mange føler at de lever overfladiske liv og at de egentlig ikke passe inn i den A4-rammen som vi har skapt i vårt samfunn. Om du avviker for mye fra normalen får du raskt en diagnose. En diagnose viser til at ”Du er et avvik”. Livet er for mange en hard konkurranse, der vi må nå opp, prestere, produsere, og gjøre for å overleve. Mange av oss havner i et hamsterhjul der først, raskest, høyest, størst og best er viktigst. Det handler ikke om hvem vi er som mennesker, men hvor tilpassingsdyktig vi er til å passe inn i standard samfunnet med mye tankespinn og stress i hodet. I et konkurranse samfunn vil det alltid være flere tapere enn vinnere. De som ikke følger det smale løpet av normal-standarden kan har større sjanse for å oppleve psykiske problemer og selvmordstanker.

Hvorfor er det så mange som føler seg ensom, nedstemt, rar og annerledes i dag? Hvorfor er det sånn at flere og flere føle at de ikke passer inn?

Å være sensitiv og sårbar har i mange år blitt sett på som en svakhet. Vi skal være sterk, vi skal være flink pike/flink mann, vi skal prestere, vi skal mestre, vi skal gjøre.

Jeg er både sensitiv og sårbar, og jeg velger i dag å bruke min sensitivitet som en stryke og gave. Det har tatt meg tid å se på egen sensitivitet som en styrke, og på veien, mista jeg min førstefødte sønn Aleksander. Han tok sitt liv 2 dager før han skulle blitt 22 år. Aleksander var en fantastisk ung mann. Han var sensitiv av natur og denne sensitiviteten så han på som en svakhet. Slik jeg opplevde Ari Behn så var også han en sensitiv mann. Mange av de menneskene jeg har møtt med å jobbe i psykiatrien oppleve jeg som sensitive mennesker.

Alle mennesker er sensitiv, men noen er mer sensitive enn andre. Jo mer sensitiv du er jo mer sanser du verden. Du leser energier og stemningen i møter med andre. Som sensitiv sanser du fordommene, emosjonene og holdningene i relasjon med andre mennesker. Du tar inn det usagte, det som ligger bak ordene. Vi menneska har skapt et samfunn der vi ofte setter på fasader, masker og roller for å passe inn. Vi ønsker ikke å bli omtalt som en diagnose og et avvik, og de fleste av oss ønsker ikke å skille oss for mye ut.

Helse er en FELLES utfordring. Uansett sykdommer og mangeltilstander er dette et felles utfordring. Vi er ÈN menneske-rase og vi er forbundet med hverandre. Når andre lider så lider også vi. Vi sanser og tar inn hverandres sorger, tap, skuffelser og avvisninger. Vi påvirker hverandre gjensidig. De holdningene du bærer i deg selv smitter og påvirker andre. Den STØRSTE faktoren du kan bidra med til felleskapet av den menneskelige rase er å se på dine egne emosjoner, dine holdninger, din atferd og hvilken ”state” du bærer i deg selv. Lever du fra en inkluderende og kjærlig holdning i deg selv, eller lever du fra en bekymring og frykt basert holdning.

Stress er blant de største utfordringen vi opplever i en snever verden. En snever verden skaper stress i mennesker som ikke klarer å tilpasse seg denne samfunnsmodellen. Stress er et vidt begrep som rommer mye, men ofte så er -utilstrekkelighet, -mangler, -fordommer – krenking/mobbing og -SKAM produkter av stress. Skam tar liv. Fordommer tar liv. Enten dømmer vi andre eller så dømmer vi oss selv. Å kjenne på sitt eget mørke, egne skyggeside, tap, sorger og utilstrekkeligheter smerter. Ofte er vi mye bedre på å såre og skape smerte hos andre, enn vi er på å møte egen smerte, egne emosjoner, og bli kjent med vårt indre rom og vår sjel.

”Døm aldri et menneske før du har gått i hans sko, minst 1 døgn”.

Alle mennesker har en sjel. Vi har en indre autentisk kjerne med kjærlighet som er vårt indre rom, vår indre trygghet og vår indre tilhørighet. Vi trenger dette rommet. Vi trenger å være kjent med oss selv. Når vi er i kontakt med vårt indre rom, vet vi at vi er forbundet med alle andre sjeler og den menneskelige rase som helhet. Mange mennesker er i dag utsultet på sjelemøter hvor vi møter hverandre autentisk, med dybde, emosjonell tilgjengelighet og ærbødighet. Når vi er i kontakt med vår sjel og vårt indre rom vil vi ikke kjenne på mangler, tap, sorger og utilstrekkeligheter. Disse emosjonene er knyttet til vår personlighet og vårt ego. Vårt ego som skal presterer og passe inn i en snever og stressede VERDEN.

Dalai Lama sa:” Vær den endringen du ønsker å se i verden”.

Skap felleskap. Skap samhørighet. Tør å vær sårbar. Tør å be om hjelp. Tør å vær mer av deg selv. Tør å vær naken og autentisk fra din indre sjel. Tør å være tilstede og tør å kjenne på livets sårbarhet. Tør å snakk om døden. Tør å dele av deg selv. Tør å dele dine tabber, dine avvisninger, dine feiltrinn og den skammen du bærer i deg. Tør å vær UPERFEKT. Vær et ekte og sårbart medmenneske, og vær det forbildet og den rollemodellen du ønsker å møte i andre. 🙏