08.01.2020 holdt jeg en appell om forebyggende psykisk helse pÄ torget i TromsÞ;
Mennesker trenger hverandre. Vi trenger et fellesskap og vi trenger tilhÞrighet og samhÞrighet. Vi trenger Ä fÄ vÊre oss selv med alt vi er. Vi trenger Ä vÊre modig, og vi trenger Ä tÞrre. Vi trenger Ä snakke om de vanskelige utfordringene i livet, om meningen med livet, om identitet, nÊrhet, intimitet, seksualitet, avvisning, tap, sorger, tabber, og hvem vi er bak fasaden og vÄrt indre liv. Vi trenger hverandre, vi trenger empati, og vi trenger Ä mÞte hverandre og livet med ÊrbÞdighet.
Som terapeut, venn, medmenneske og etterlatt er det spesielt ei setning jeg har blitt mĂžtt med i samtalene og relasjonene med andre. Dette er: âDette har jeg aldri snakket med noen om. Ingen vet dette om meg, og jeg Ăžnsker ikke at noen skal fĂ„ vite dette om meg. Verken kjĂŠreste, barn, foreldre eller venner». Mennesker bĂŠrer pĂ„ mye, og de utfordrende opplevelsene, tapene, skuffelsene, avvisningen og selvmordstankene tĂžr vi ofte ikke Ă„ dele med verken vĂ„re nĂŠre eller andre. Vi tĂžr ofte ikke Ă„ kjenne pĂ„ de negative fĂžlelsene, og vi tĂžr ofte ikke Ă„ snakke om de. Liv og dĂžd tematikk er ofte skremmende for de fleste av oss.
Mennesker er emosjonelle og relasjonelle skapninger. Vi trenger Ä forstÄ vÄre emosjoner og vi trenger Ä vÊre emosjonelt tilgjengelig for oss selv og hverandre. VÄrt emosjonelle sprÄk handler om tilstedevÊrelse og det Ä se hverandre i Þynene. Det handler om Ä ta pÄ hverandre og vÊre nÊr. Det handler om Ä omfavne. Det handler om Ä berÞrer hverandre og det handle om Ä vÊre Äpen. KjÊrlighetssprÄket vÄrt handler om aksept, inkludering, raushet, ansvar, tillit, medmenneskelighet, Äpenhet, omsorg og nestkjÊrlighet.
Dessverre leve janteloven fortsatt i vĂ„rt snevre samfunn. Flere og flere sliter med psykiske utfordringer i dag. Selvmordstanker og psykiske utfordringer kan sees som et uttrykk for et mer og mer snevert samfunn. Mange fĂžler at de lever overfladiske liv og at de egentlig ikke passe inn i den A4-rammen som vi har skapt i vĂ„rt samfunn. Om du avviker for mye fra normalen fĂ„r du raskt en diagnose. En diagnose viser til at âDu er et avvikâ. Livet er for mange en hard konkurranse, der vi mĂ„ nĂ„ opp, prestere, produsere, og gjĂžre for Ă„ overleve. Mange av oss havner i et hamsterhjul der fĂžrst, raskest, hĂžyest, stĂžrst og best er viktigst. Det handler ikke om hvem vi er som mennesker, men hvor tilpassingsdyktig vi er til Ă„ passe inn i standard samfunnet med mye tankespinn og stress i hodet. I et konkurranse samfunn vil det alltid vĂŠre flere tapere enn vinnere. De som ikke fĂžlger det smale lĂžpet av normal-standarden kan har stĂžrre sjanse for Ă„ oppleve psykiske problemer og selvmordstanker.
Hvorfor er det sÄ mange som fÞler seg ensom, nedstemt, rar og annerledes i dag? Hvorfor er det sÄnn at flere og flere fÞle at de ikke passer inn?
à vÊre sensitiv og sÄrbar har i mange Är blitt sett pÄ som en svakhet. Vi skal vÊre sterk, vi skal vÊre flink pike/flink mann, vi skal prestere, vi skal mestre, vi skal gjÞre.
Jeg er bÄde sensitiv og sÄrbar, og jeg velger i dag Ä bruke min sensitivitet som en stryke og gave. Det har tatt meg tid Ä se pÄ egen sensitivitet som en styrke, og pÄ veien, mista jeg min fÞrstefÞdte sÞnn Aleksander. Han tok sitt liv 2 dager fÞr han skulle blitt 22 Är. Aleksander var en fantastisk ung mann. Han var sensitiv av natur og denne sensitiviteten sÄ han pÄ som en svakhet. Slik jeg opplevde Ari Behn sÄ var ogsÄ han en sensitiv mann. Mange av de menneskene jeg har mÞtt med Ä jobbe i psykiatrien oppleve jeg som sensitive mennesker.
Alle mennesker er sensitiv, men noen er mer sensitive enn andre. Jo mer sensitiv du er jo mer sanser du verden. Du leser energier og stemningen i mÞter med andre. Som sensitiv sanser du fordommene, emosjonene og holdningene i relasjon med andre mennesker. Du tar inn det usagte, det som ligger bak ordene. Vi menneska har skapt et samfunn der vi ofte setter pÄ fasader, masker og roller for Ä passe inn. Vi Þnsker ikke Ä bli omtalt som en diagnose og et avvik, og de fleste av oss Þnsker ikke Ä skille oss for mye ut.
Helse er en FELLES utfordring. Uansett sykdommer og mangeltilstander er dette et felles utfordring. Vi er ĂN menneske-rase og vi er forbundet med hverandre. NĂ„r andre lider sĂ„ lider ogsĂ„ vi. Vi sanser og tar inn hverandres sorger, tap, skuffelser og avvisninger. Vi pĂ„virker hverandre gjensidig. De holdningene du bĂŠrer i deg selv smitter og pĂ„virker andre. Den STĂRSTE faktoren du kan bidra med til felleskapet av den menneskelige rase er Ă„ se pĂ„ dine egne emosjoner, dine holdninger, din atferd og hvilken âstateâ du bĂŠrer i deg selv. Lever du fra en inkluderende og kjĂŠrlig holdning i deg selv, eller lever du fra en bekymring og frykt basert holdning.
Stress er blant de stĂžrste utfordringen vi opplever i en snever verden. En snever verden skaper stress i mennesker som ikke klarer Ă„ tilpasse seg denne samfunnsmodellen. Stress er et vidt begrep som rommer mye, men ofte sĂ„ er -utilstrekkelighet, -mangler, -fordommer â krenking/mobbing og -SKAM produkter av stress. Skam tar liv. Fordommer tar liv. Enten dĂžmmer vi andre eller sĂ„ dĂžmmer vi oss selv. Ă kjenne pĂ„ sitt eget mĂžrke, egne skyggeside, tap, sorger og utilstrekkeligheter smerter. Ofte er vi mye bedre pĂ„ Ă„ sĂ„re og skape smerte hos andre, enn vi er pĂ„ Ă„ mĂžte egen smerte, egne emosjoner, og bli kjent med vĂ„rt indre rom og vĂ„r sjel.
âDĂžm aldri et menneske fĂžr du har gĂ„tt i hans sko, minst 1 dĂžgnâ.
Alle mennesker har en sjel. Vi har en indre autentisk kjerne med kjÊrlighet som er vÄrt indre rom, vÄr indre trygghet og vÄr indre tilhÞrighet. Vi trenger dette rommet. Vi trenger Ä vÊre kjent med oss selv. NÄr vi er i kontakt med vÄrt indre rom, vet vi at vi er forbundet med alle andre sjeler og den menneskelige rase som helhet. Mange mennesker er i dag utsultet pÄ sjelemÞter hvor vi mÞter hverandre autentisk, med dybde, emosjonell tilgjengelighet og ÊrbÞdighet. NÄr vi er i kontakt med vÄr sjel og vÄrt indre rom vil vi ikke kjenne pÄ mangler, tap, sorger og utilstrekkeligheter. Disse emosjonene er knyttet til vÄr personlighet og vÄrt ego. VÄrt ego som skal presterer og passe inn i en snever og stressede VERDEN.
Dalai Lama sa:â VĂŠr den endringen du Ăžnsker Ă„ se i verdenâ.
Skap felleskap. Skap samhĂžrighet. TĂžr Ă„ vĂŠr sĂ„rbar. TĂžr Ă„ be om hjelp. TĂžr Ă„ vĂŠr mer av deg selv. TĂžr Ă„ vĂŠr naken og autentisk fra din indre sjel. TĂžr Ă„ vĂŠre tilstede og tĂžr Ă„ kjenne pĂ„ livets sĂ„rbarhet. TĂžr Ă„ snakk om dĂžden. TĂžr Ă„ dele av deg selv. TĂžr Ă„ dele dine tabber, dine avvisninger, dine feiltrinn og den skammen du bĂŠrer i deg. TĂžr Ă„ vĂŠr UPERFEKT. VĂŠr et ekte og sĂ„rbart medmenneske, og vĂŠr det forbildet og den rollemodellen du Ăžnsker Ă„ mĂžte i andre. đ